MELLOM
Endast de ord som huggits i stenar
Endast de bilder som målats
Skall berätta om dine fromma gärningar
Men de som kan tolka dem skall vantolka dem!
– Gunnar Ekelöf
husker du noen ting hvisker skimmeret
gjennom vinduet noe så du hvordan ser det ut
det du så jeg tør ikke se hvorfor tør du ikke se
våre tåkete øyne forsøker å ramme hverandre
gjennom elektrisitet
som skorpioner gjennom pergament
som regel bommer de
hjertet rammes sjeldent
allikevel: tillit til rektangulær magi
som prøver å sprenge konseptet om tid
tid mellom fødsel og død
mellom begjær og forløsning
mellom et og drit og tørk
minne og viten og drøm bevares
som avispapir i ovnen
lagvis og sammenknøvlet
helt inntil materien
jeg legger først merke til dem
når jeg har tent dem på
fordi de ikke lignet på det de skulle forestille
bare avskrift
slik som symbolet for hjerte
er et avskrift hjertet
eller motsatt
at det byksende hjertet i brystet
er en frottage av hjertet
som henger i vinduet og spyr ut tid
frottagen blir funnet av den brennende materien
atomkjernen holder den opp
i deleglede – sier:
la meg som dere bli et bilde
av rommet
mellom 2D og 3D
gift og medisin
kvist og slange
bølge og partikkel
nøkkelhull og retikkel
avskriften hviskeleiken
mellom to knullende
verdenskuken pekende
med alle verdens gravsteiner
og templene imellom
bundet sammen av tvinnete tunger
templene vi skammer oss for å bli sett i
tempelet av mynter krever fargen til netthinnen din
tempelet av staver krever smaken av spyttet ditt
tempelet av beger krever ekkoet i øregangene dine
tempelet av sverd krever duften av snørret ditt
og rommet mellom dem krever det første du berører
når du mister synet, smaken, lukta og hørselen
og det første du husker da?
havet av lys du sklei uti da du fødtes
skvulper mot hvert vindu
31. mai 2026
